Utsikten fra Taket på Roppongi Hills.

Tokyo i midten av februar skulle vise seg å være en flott tid på året å besøke verdens største by.  Ca. 13 millioner av Japans innbyggere bor i Tokyo, og danner sammen med Yokohama og Kawasaki verdens største byområde med litt over 38 millioner mennesker.  Mennesker som daglig pendler gjennom et tettbebygd landskap via et godt utbygget undergrunnsystem, t-bane og tog.  Over 4.800 km med skinner sørger for å transportere folk til og fra jobb.  Tokyometroen har 10 millioner passasjerer hver dag.

Tokyo ble grunnlagt i 1889 med 15 distrikt sentrert rundt en liten fiskerlandsby Edo, som betyr elvemunning.  Befolkningen i 1889 var på 1,69 millioner innbyggere.  Tokyo har etter 1889 vært utsatt for to store katastrofer.  I 1923 ble byen utsatt for et stort jordskjelv.  Kanto-jordskjelvet som ødela 300.000 bygninger og tok livet av 100.000 mennesker.  I 1929 var byen kommet opp i 5,41 millioner innbyggere.  Den neste katastrofen som la store deler av Tokyo i ruiner, var USA´s bombeangrep under andre verdenskrig.  Den raserte mange av trebygningene i byen.  I 1954 var innbyggertallet kommet opp i 8 millioner.

Disse store ødeleggelsene av byen blir av mange forklart som grunnen til at Tokyo i dag er en av de mest velfungerende storbyene i verden.  De store ødeleggelsene har resultert i nytenking som har gitt en velfungerende, dynamisk, ren og trygg by.

Vi hadde seks dager til rådighet i denne enorme byen, så det var begrenset hvor mye vi kunne rekke over.  Planlegging på forhånd er viktig, og kanskje spesielt for de som skal besøke byen i høysesongen.  Som nevnt over, viste det seg å være en innertier å besøke Tokyo i midten av februar.  Svært lite turister.  Vi opplevde aldri kø eller å bli klemt sammen som sild i tønne i store folkemengder.  Til og med de mest populære turistmålene var velsignet "folketomme", så det var rikelig med plass og lite trengsel.  Vi var også veldig heldige med været.  Som en god norsk påske.  Kjølig i skyggen og varmt i sola.

En flott måte å oppleve et nytt sted, er å bruke kroppens eget framkomstmiddel.  Føttene.  Det er i det tempoet øynene får tid til å ta inn omgivelsene, ørene får med seg lydene og nesen kjenne alle luktene.  Apropos lukt.  Jeg hadde forestilt meg at en by i dette formatet ville være plaget med eksos og gatestøv.  Men det var usedvanlig frisk og ren luft til å være en gigantby.  Lufta er såpass frisk at det tok faktisk mange dager før jeg reagerte på hvor ren lufta var.

Men tilbake til føttene.  Vi fikk lagt bak oss mange kilometer med gater de seks dagene vi var i Tokyo. I snitt ble det nesten 15 km hver dag, og føttene mine holdt seg bemerkelsesverdig godt selv med en fotosekk på 5-6 kg hengende på ryggen.  Det blir litt ekstra oppakning når man ikke nøyer seg med mobilen.

I fotosekken hadde jeg med mitt Pentax KP og tre objektiver.  Pentax 12-24mm, Pentax 24-70mm og Pentax 50-135mm.  I tillegg hadde jeg også med Ricoh GR III, som fungerer ypperlig til gatefotografering og om man vil ta bilder uten så lett å bli lagt merke til.  Når noen veiver rundt med et lite lommekamera, er det ikke så mange som tar notis av det, men drar du fram et systemkamera påmontert et objektiv skiller man seg straks ut fra mengden.

Som nevnt over, er det å gå til fots en flott måte å oppleve en ny plass på, så jeg begynner med å vise og fortelle kort om fire planlagte fotturer i megabyen, og avslutter med en oppsummering av de andre opplevelsene vi fikk med oss mens vi var i Tokyo.

Utsikten fra 14. etasjer fra hotellet i Ginza distriktet og ned på en takterrasse i nabobygget.

Untitled photo

Shinjuku til Roppongi Hills

Untitled photo

Vår første dag i Tokyo gikk med til å gjøre oss kjent i nærområdet der vi bodde i Ginza området, og vi tok tidlig kveld for å prøve å kommer over jetlag fra å ha passert 8 tidssoner.

På dag to gikk turen til et område som heter Shinjuku, øverst til venstre på kartet.  Et populært området for turister, og med Shinjuku stasjon som er et viktig knutepunkt for tog og metro, og derfor er et godt utgangspunkt for å komme seg rundt i Tokyo.

Vi begynte med å besøke Tokyo Metropolitan Government Building og endte opp i Roppongi Hills før retur til hotellet.  Gåturen fra Shinjuku til Roppongi Hill er på ca. 8 km.

Tokyo Metropolitan Government Building er et mektig og monumentalt bygg like i utkanten av Shinjuku sentrum.  Ved hovedinngangen står det flere uniformerte vakter med et morskt uttrykk, så vi var litt usikre på om vi fikk komme inn.  Men vi gikk bort til vakta for å spørre om vi kunne gå inn, og fikk et høflig positivt svar.  Bygget har en utsiktsetasje i hvert av de to tårnene som er åpent og gratis for alle besøkende.

Cocoon tower som rager 50 etasjer over bakken, er en spesiell skyskraper som huser hele tre universitet.

Reklameplakatene henger tett i tett på fasadene, og kjemper desperat etter oppmerksomheten til alle som passerer.  Midt inne i denne jungelen av bygninger, reklameplakater, asfalt, biler og mennesker har det blitt plass til ei grønn gate som en liten park som snor seg mellom alle bygningene.

Selv om Tokyo er en moderne og framsynt storby, er det flere områder som fremdeles må ty til å henge opp strømledninger, telefon og internettkabler, som vist i bildet fra Shinjukus Golden Gai.

Shinjukus Golden Gai er et lite område i sentrum med trange gater og mange små barer.  Området åpner opp kl. 2000 om kvelden, og enkelte av barene er bare for lokalbefolkningen og slipper ikke inn turister.  Vi var her midt på dagen og fikk ikke oppleve at gatene våkner til liv når mørket faller på.

Untitled photo

På vei til Roppongi Hills gikk vi gjennom en gravlund, Aoyama, som skulle vise seg å være enormt stor.  Med en størrelse på omtrent 700m lang og 350m bred, tok det nesten 5 minutter å  gå gjennom gravlunden.


Tokyo Skytree til Kappabashi

Untitled photo

På dag tre gikk turen med metroen til Tokyo Skytree.  Det høyeste byggverket i Tokyo med en totalhøyde på 634m.  Tårnet har to utsiktsplatformer.  Den ene ligger på 350 meters høyde og den andre ligger på 450 meters høyde.  Vi besøkte begge, men kom fram til at det var unødvendig med de ekstra hundre meterne opp til 450m.

Det er en fantastisk utsikt over Tokyo, men det kreves enten oppholdsvær eller høyt skydekke for å få utsikten.  Da vi besøkte dette tårnet var det fantastisk fint vær, og vi kunne se helt til det hellige Fuji-fjellet som bildet over viser.


Bildene under viser Tokyo Skytree sett fra øst og vest.  Det midterste bildet viser størrelsen på tårnet som gjenspeiler seg i den enorme skyggen den gir midt på dagen.

Utsikten 350m over bakken og mot sør-vest, mot Tokyo sentrum.  Elven til høyre i bildet er en av de to store elvene som renner gjennom Tokyo, Sumida elven.

Midt mellom Tokyo Skytree og Senso-Ji tempelet, kan man se tilbake mot Tokyo Skytree og med   hovedkontoret for det japanske bryggeriet Asahi i forgrunnen til høyre.  Både høyhuset i gull og det svarte bygget med gullrumpetrollet på taket hører til Asahi bryggeriet.  Kanskje ikke en arkitektonisk perle, men jeg håper ølet er bedre enn den estetiske sansen.

Fra Tokyo Skytree er det en spasertur på 2 km til Senso-Ji som er et buddistisk tempel.  Etter hvert som vi nærmer oss tempelet blir det tettere med folk, og det er tydelig at vi nærmer oss et svært populært reisemål både for japanesere og turister.  På vei til tempelet går vi gjennom handlegata Nakamise, og her er det tett med folk, men jeg tør ikke tenke på hvordan det må være her i høysesongen.

I handlegata var det alle mulige små butikker og boder fylt opp med souvernirer og småmat.  Her prøvde vi oss på tre av bodene for å teste smaksløkene.  Det ene vi testet var små frityrstekte kaker med forskjellig type søtt fyll.  Da vi åpnet posene med kakene, fant vi små lapper som forklarte god folkeskikk når man skulle spise kakene.  Man skulle ikke gå og spise samtidig men stå eller sitte i ro.  Man skulle trekke seg til siden uten å være til hinder eller forstyrrelse for andre, og man måtte ta med seg søpla og kaste.  Apropos søppel.  Det er ikke mange søppelkasser å oppdrive i Tokyo.  På tross av dette så er det usedvanlig rent og ryddig nesten over alt.

Hozomon porten og Senso-ji tempelet.

Spasserturen endte i Kappabashi, som er ei handlegate kjent for sine mange butikker som selger kjøkkenutstyr.  Her kan du få alt fra plastikkmat til sylskarpe kniver som kan få hodet til den mest iherdige hobbykokken til å planlegge plass i eget kjøkken til nye investeringer.

Hva med en skyskraperburger i plast.  Kanskje noe for øynene, men ikke så fristende for ganen.

Untitled photo

Ginza til teamLabs Planet

Untitled photo

Teppozu Inari Shrine, bildet over, som lå på vei fra hotellet og til Sumida er et av mange små templer som ligger rundt omkring i Tokyo i sterk kontrakt til byens betong, stål og glassbygninger.

Spaserturen den fjerde dagen gikk fra hotellet vi bodde på i Ginza distriktet og til teamLabs Planet i Tokyo.  Deler av turen går langs en av de to store elvene som renner gjennom Tokyo, Sumida, og det var befriende å gå langs elvepromenaden og ikke i gater omgitt av skyskrapere og høyhus.  Det var overraskende lite folk langs promenaden på tross av det jeg vil beskrive som norsk påskevær på sitt beste.  Kjølig i skyggen og varmt i sola, og med den store elva som siger sakte forbi.  Det er opparbeidet en brei promenade som er lagt til rette for at store menneskemengder kan passere langs elva samtidig.  Det er også satt opp benker flere plasser for å ta en pust i bakken eller for å sette seg ned og nyte utsikten.  Det er elvepromenade på begge sider av elven, så man kan gå mange kilometer innover byen langs elva, og denne promenaden må være et godt avbrekk til de hektiske gatene i denne gigantbyen.

Sumida elven med boligblokker, hotel og foretningsbygg på hver side, samt en elvepromenade som strekker seg mange kilometer nordover gjennom Tokyo.

CLT Harumi Project.

Parken og konstruksjonen er tegnet av Kengo Kuma.  Denne er foreløpig plassert i Harumi i Tokyo, men skal senere flyttes til Hiruzen nasjonalpark mot slutten av 2020 og vil bli brukt som senter for kunst, kultur og turisme.  Bygget og konstruksjonen er i massivtre, og er en del av en prosess på å utforske bruk av laminert massivtre i høyhus i framtiden.


Etter nesten 5 km på beina kom vi fraM til teamLabs Planet.  Dette er en labyrint gjennom mørke ganger som åpner seg opp i spektakulære rom av lyd og lys.  Da vi gjorde oss klar til opplevelsen, fikk vi en rask gjennomgang av hvordan vi skulle oppføre oss, og at vi måtte gå barfot og brette buksene opp til over knærne.  Grunnen til dette, var at noen av rommene innebar å gå i vann.  Dette var en helt spesiell opplevelse å få med seg, og som jeg anbefaler flere å prøve.  Det eneste som var en nedtur for min del, var at plutselig var det over.  Det kunne godt ha vært dobbelt så mange rom. En herlig, flott og spesiell opplevelse.


Yoyogi parken til Ginza

Untitled photo

Den lange spaserturen fra Yoyogi parken og tilbake til hotellet sparte vi til den nest siste dagen. Etter flere dager og mange kilometer med oppvarming på asfaltert underlag i lette sko, var vi godt forberedte på en lengre tur langs asfalterte gater og mellom høye bygg.  Vi startet dagen med å hamstre litt godsaker på et bakeri ikke langt fra Hotellet vi bodde på.  Her var det mye å velge i, og det var ikke mye kalorifattige kaker å spore opp, så vi kjøpte litt bakst med rikelig søtt fyll.

Etter å ha pakket ned provianten i sekkene, gikk turen til Tokyo International Forum.  Dette bygningskomplekset med sitt særegne tak inneholder konferanserom, møterom, messehaller, grupperom, konsertsaler og en enorm lobby.  Dette er et senter som arrangerer alt fra store konserter, messer, markeder m.m.  Selve lobbyen er som nevnt enorm, og det er rikelig med takhøyde. I lobbyen og i de øvre etasjene går det flere glassbroer på tvers. Et fascinerende bygg.

Etter Tokyo International Forum, tok vi metroen til Harajuku hvor vi satte kursen rett til Yoyogi parken.  Midt inne i parken ligger et flott shinto tempel, Meiji-helligdommen, som er et flott og svært velholdt tempel med mange besøkende gjennom året.

Tempelet brant ned til grunnen i 1945 under bombeangrep i andre verdenskrig.  Dagens bygninger stammer fra 1958, og er i hovedsak bygget av japansk cypress og med kobberplater på takene.

Untitled photo

Bildene over viser en av portalen til inngangen til parken som ligger rett ved Harajuku stasjon, tønner med sake fra forskjellige produsenter i Japan som en tradisjonell offergave, og i bakgrunnen en japaner som trener skyggebaseball i parken.

Meiji tempelet i Yoyogi parken.

Takeshita street som ligger like utenfor Yoyogi parken.  Takeshita Street er en 400m lang gågate med motebutikker, kafeer og restauranter i Harajuku, og er en av de travleste handlegatene i Tokyo. Butikker på Takeshita Street inkluderer store kjeder som The Body Shop, McDonald's og 7-Eleven, men de fleste virksomhetene er små uavhengige butikker som har en rekke stiler.

Som nevnt tidligere, var vi for tidlig i Tokyo til å treffe høysesong for blomstrende kirsebærtrær, men vi kom over noen fantastisk flotte trær mens vi gikk gatelangs i Tokyo, og i Harajuku kom vi over flere trær som stod i full blomst.

Untitled photo

Rundt lunsjtid og på vei mot Roppongi kom vi over disse små matbilene som serverte lunsj.  Fra kontorbygningene i området strømmet det til med folk som skulle ha en varm lunsj i det fine vårværet.  Tydeligvis en fast oppstillingsplass for de tre knøttsmå bilene som tilberedte varm mat på bestilling.

På slutten av dagsturen, nærmet vi oss Tokyo stasjon, og rett vest for stasjonen ligger en stor park som heter Shiyoda.  Her ligger blant annet keiserpalasset i Tokyo.  Deler av parken rundt keiserpalasset er stengt, mens andre områder er åpent deler av dagen.  Da vi kom til parken var det bare 10 minutter før parken stengte, så vi fikk bare med oss den ytre delen av parken, Kokyogaien, som er tilgjengelig hele døgnet.  Her var det en stor åpen gruslagt plass samt et stort område med gress og kunstferdig beskjærte nåletrær.  Vi passerte også noen gartnere som holdt på å gi et av disse trærne en skikkelig frisering av grenene for å passe inn med de andre trærne.


Ginza

Ginza har sitt navn, «sølvstedet», etter et sølvmyntslageri som ble etablert i området i 1612 og er en av Tokyos eldste bydeler.

Ginza er i dag et av de fremste shoppingdistriktene i byen – fullt av eksklusive motebutikker og elegante cocktail- og sushibarer. I varemagasinet Wako Honkan fra 1930-tallet selges det eksklusive smykker, mens ultramoderne Ginza Place spesialiserer seg på høyteknologisk elektronikk. I helgene blir hovedgaten Chuo Dori en elegant fotgjengerpromenade. Tradisjonell japansk dans og drama settes opp på det kjente Kabuki-za-teateret.

Området våkner til liv på ettermiddagen når byens innbyggere er ferdige på arbeid, og strømmer ut i gatene.

Untitled photo

Ameya Yokocho markedet

Ameyoko ble et stort markedsområde etter andre verdenskrig.  Det begynte som en svartebørs som solgte gjenstander de som jobbet for okkupasjonsmakten kunne skaffe fra soldatene.

Midt inne i dette hektiske handleeldoradoet med boder, butikker, gatekjøkken og restauranter lå det et lite tempel tilbaketrukket fra det yrende gatelivet.  Marishiten Tokudaiji tempelet.

Vi var ikke de eneste turistene i februar som skulle digitaliseres.

Foran et gatekjøkken var det lang kø, så dette må være noe godt tenkte vi.  Vi stilte oss opp og  kjøpte flere av de fristende bollene som ble tilberedt mens vi ventet.  Med så mange i kø måtte dette være noen deilige nystekte boller.  De var nystekte, artig å ha prøvd men frister ikke til gjentakelse.  De stekte bollene var fylt med en saus og blekksprut, og det var i all hovedsak konsistensen på blekkspruten som ikke helt traff mine preferanser når det kommer til mat.  Men en ny opplevelse.


Mat

Alle kjenner til den japanske tradisjonen med sushi, men det japanske kjøkkenet har enormt mye annet spennende å by på, og som etter min smak er mye bedre og smakfull enn sushi.

Da vi var i Tokyo fikk vi prøvd oss på mye forskjellig, og det vi endte med å spise oftest var Ramen og flere nudelsuppevarianter av Ramen.  Ramen er en slags japansk utgave av en av Vietnams klassiske retter, Pho. Denne tradisjonelle retten kan kjøpes på så å si alle gater i Japan.  Suppen inneholder tynne nudler laget på hvete og lages ofte på kyllingbuljong og serveres med kjøtt eller fisk, grønnsaker og et kokt soyamarinert egg. Grønnsakene i suppen er f.eks. sopp, bønnespirer og løk.  Enkel og velsmakende mat, og ofte enorme porsjoner som holder deg gående i maaaange timer.  Anbefales på det sterkeste.

Vi fikk også prøvd flere varianter av tempura.  Tempura er grønnsaker og sjømat svøpt i en lett deig som stekes i en frityrgryte som inneholder sesam- eller rapsolje. Tempura serveres for eksempel med ris, soyasaus eller tentsuyu, en tempura-dip.  Kjempegodt.

Sushi, ikke min favoritt men konseptet med at maten kom forbi på transportbånd slik at du kunne plukke de rettene du ville ha mens maten passerte i sakte tempo var festlig og en artig ide.

Vi prøvde også Yakitori, som er kylling i alle mulige varianter (som skinn, lever eller lår) som er marinert i f.eks. soyasauser og stekt over kull.  Enkle og gode smaker, og kan også spises mer som snacks sammen med god drikke, f.eks. sake for de som går helt inn for det japanske.  Det var første gangen jeg har spist kyllinghjerte.


Tre forskellige nudelsupper.  Den første er den tradisjonelle japanske ramen, mens de to andre er nudelsuppevariasjoner.

Nudelsuppen på bildet lengst til høyre (som viser to skåler) var veldig sterk. Vi burde ha ant uråd da  servitøren etter at vi hadde bestilt ville poengtere at denne retter var "very spicy".  Da vi var ferdige var jeg helt nummen på leppene, som når bedøvelsen hos tannlegen holder på å gå ut.  Men det var godt, som en skikkelig treningstur med blodsmak i munnen.

Sushi på bånd.

Frokostplassen vår 50 meter fra hotellet, &COFFEE MAISON KAYSER, der vi var så kreativeog  spiste det samme hver eneste dag.  Kaffe eller kaffe latte med varm frokostbolle som inneholdt egg benedicte, ost og bacon.


En av dagene passerte vi en spillehall full av pachinko-maskiner.  Fascinerende med rekke etter rekke med maskiner og folk bak nesten hver eneste maskin midt på dagen.  Full guffe på musikkanlegget så det skraller i ørene og blinkende lys over alt. Dette måtte jeg få et bilde av.  Jeg gikk inn, stilte med opp med mitt lille GR III kamera og skulle til å ta et bilde da denne damen kom viftende med armene og ropte "No picture!", men da hadde jeg allerede tatt et.

Siste natt i japan ble tilbragt i et kapselhotel som lå på Narita flyplass.  Det er en besynderlig affære.  I resepsjonen får man utdelt en nøkkel til et skap for å oppbevare klær og bagasje.  I tillegg får man en tøypose med en nattdrakt, badehåndkle, håndhånkle, fothåndkle, tøfler, tannkost og tannkrem.  Man får stilt til disposisjon toaletter, dusjer og stellerom, og en sovekapsel med innvendige mål med bredde 1m, høyde 1m og dybde 2,2m.  Rikelig plass til en natt søvn, og litt utstyr som mobiltelefon, vannflaske m.m.

Det var en ny erfaring å tilbringe ei natt på denne måten, men jeg foretrekker absolutt et vanlig hotellrom.  Men dette kan være et rimelig og godt alternativ for den som reiser alene.  Det er også mulig å leie en kapsel på timebasis i stedet for ei hel natt, noe som kan være en god måte å slappe av på hvis man er i transitt og har noen timer mellom flyene å slå ihjel.

Powered by SmugMug Owner Log In