Fordelen med å ta bilder i raw format i stede for jpg, er at raw-formatet inneholder mye mer informasjon, som gjør det mye mer egnet til etterbehandling.  Raw-formatet er ment som et arbeidsformat, mens jpg er et format man bruker for deling og visning på f.eks. ei nettside e.l.

Siden raw-filer inneholder mye mer informasjon, er disse filene mye større enn jpg-filer.  Dette betyr f.eks. at om man velger å fotografere i beste kvalitet jpg så vil man normalt få plass til 3-4 ganger så mange bilder enn å fotografere i raw-format.

Raw-filformatet er "ubehandlet" bildetata fra bildesensoren, mens jpg-fila er bildetata som blir behandlet og komprimert i selve kameraet.  Et eksempel på dette er hvilket lys du tar bilder i.  Når man tar bilder i jpg-formatet er det viktig at enten du eller kameraet velger riktig hvitbalanse i forhold til lysforhold.  D.v.s. man velger hvitbalanse i forhold til om man tar bilde i dagslys, innendørsbelysning, i overskyet vær eller i sollys o.l.  Hvis dette blir feil, vil bildet få et uønsket fargestikk.  I raw-formatet har ikke dette noe å si, da man i et egnet redigeringsprogram kan gå inn å endre dette i etterkant om det skulle bli feil når man tar bildet.

En annen styrke med å bruke raw-format, et at mengden med informasjon i bildet gjør det mye bedre å justere bilder eller områder i bilder som er overeksponert eller undereksponert.  Et eksempel på dette er de to bildene over.  Det første bildet er slik dag-fila ser ut (dng-fil er en av mange type raw-filformater).  Trærne er nesten helt svarte, forgrunnen har blitt veldig mørk og himmelen er for lys.  Dette er en vanskelig situasjon med svært store kontraster i bildet, og man ender raskt opp med et bilde som ikke ser ut slik det gjorde på stedet.  Øyet er, enn så lenge, mye bedre til å se og oppfatte detaljer og farger i både lyse og mørke områder selv om det er store kontraster.  For å få bildet til å se tilsvarende ut slik jeg så det, så må de mørke områdene lyses opp og de lyse områdene må dempes.  Og her kommer raw-formatet til sin rett da mengden av informasjon i bildet gir et godt utgangspunkt for dette.

Det andre bildet viser resultatet etter ferdig etterbehandling og beskjæring av bildet, og konvertert til jpg-fil.  Som bildet viser ligger det veldig mye mer informasjon i de områdene som på det første bildet ser helst svart ut, og mere farger i områdene som er helt lyse.  I  bildet har jeg redusert lyset i de lyse områdene og økt lyset i de mørke områdene.  Bildet er skapet opp og det er lagt inn litt mer kontrast og fargemetning for grønne farger og blå farger.  Resultatet etter justeringa av bildet ligger mye nærmere opp til det jeg faktisk så, enn det ubehandlede bildet.

Bilder i raw-format krever etterbehandling.  Raw-format bildene fremstår som blasse, litt uskarpe og med lite kontrast, og er derfor ikke så godt egnet til å vise fram.  Når man tar bilder i jpg-format i kameraet, så vil programvaren i kameraet redigere det originale bildet (raw-fila) før det blir lagret som jpg-fil.  Bildet blir gjort skarpere, farger blir justert i forhold til valgt hvitbalanse, det får økt kontrast og fargemetning og deretter komprimert og lagret som jpg-fil.

Raw formatet er derfor for de som ønsker å jobbe med etterbehandling av bilder, og som ønsker full kontroll på det endelige resultatet.

Jpg er for de som derimot ikke ønsker eller er interessert i å bruke tid på etterbehandling, og får dermed heller ikke så god kontroll over det ferdige resultatet.

Her kommer et bilde som jeg hadde gledet meg til å ta.  Fange stjernespor over Hove steinkirke en høstkveld.  Det er ikke alltid så lett å få alle faktorer til å klaffe.

For det første, det må være høst for å få med det gyldne løvverket på det store treet rett ved kirka.  Det må være en klar og fin høstkveld med skyfri himmel, og sist men ikke minst, jeg må ha tid.  Denne kvelden klaffet alt, så det var bare å ta med kamera, stativ og utløser og sette i gang.

Oppsettet er Pentax KP med batterigrep for eventuelt ekstra kapasitet, L-brakett, kamerastativ, timer med fjernkontroll og receiver og ei god lydbok (Mysterieavenyen av John Irving).  Med ei total eksponering på 1 time og 12min, blir det litt ventetid, så litt underholdning er absolutt et godt verktøy for denne type bilder.  Så mens kamera og timer var stilt inn og holdt på å at opp bilder, trasket jeg litt rundt i området med lydbok i ørene.  Jeg tok også en tur bortom fellesfjøset rett ved kirka og kikket inn på alle kyrne som tydeligvis hadde roet seg ned for kvelden.  Skikkelig avslappet stemning der inne.

Som nevnt er eksponeringa på bildet på totalt 72 minutter, men det er ikke tatt med en sammenhengende eksponering.  Det er tatt totalt 9 eksponeringer på 8 minutter hver, som i etterkant er satt sammen i photoshop.  Denne måten gir større spillerom for etterbehandling enn om bildet hadde blitt tatt med bare en eksponering på 72 minutter.  Innstillingene på kameraet for bildene var; iso 400, f 1:5,6, lukker 480s.

Når det gjelder komposisjonen, hadde jeg i utgangspunktet tenkt å få med mer himmel og bakgrunn, men på jordet over kirka går den noen strømledninger i luftspenn som ville ha blitt med på bildet, så derfor endte jeg opp med et litt tettere utsnitt enn jeg opprinnelig hadde tenkt meg.  Et tettere standpunkt gjorde også at kirka fikk et kraftig perspektiv opp mot himmelen, som jeg reduserte for å unngå virkningen av at bygget lener seg bakover. Totalt sett er jeg godt fornøyd med resultatet.

De som studerer himmelen litt nøye, kan se at det også en noen rette lysstriper som går i forskjellige retninger.  Det er lysene fra fly som passerte med jeg tok bildet.

Det er alltid spennende med slike lange eksponeringer.  Det går med mye tid for et bilde, så det er alltid litt nervepirrende å se om bildefilene blir gode for etterbehandling og til det endelige resultatet.

Pentax KP med Pentax 12-24mm.

Hove steinkirke er datert til slutten av 1100-talet og er den eldste steinbygningen i Sogn.

Da arkitekt Peter Blix ledet restaureringa av Håkonshallen i Bergen, fikk han tilbud om å kjøpe kleberstein fra Hove kyrkja, som skulle rives. For å hindre dette, kjøpte han kirka, og restaurerte den etter egne planar og for egne pengar.  Da Blix døde i 1901 ble han gravlagt inne i kirka.

Det er en flott opplevelse å gå i fjellet på denne tiden av året.  Det er kommet frost i bakken, så underlaget er hardt og fast.  Isen har begynt å legge seg på mindre vann og tjern.  De grønne og frodige fargene er erstattet med jordfarger.  Naturen forbereder seg for vinteren som vil legge et tykt hvitt dekke over landskapet.

På denne dagen gikk vi rundt Raudberget som ligger på Vikafjellet ikke langt fra Kvilesteinsvannet.  Det er en lett, variert og fin rundtur.  På vestsiden av Raudberget er det et parti med store steinblokker.  Det er et lite eventyrlangskap med store blokker som kan bestiges og hulrom mellom steinene som kan oppdages.  Et lite eventyr for unger.  Her er det også noen fine plasser å ta en mapause.

Turen rundt er på knappe 10km hvis man går fra Kvilesteinsvannet.  På bildet over har vi gått ca. 2/3 av turen og er på vei ned Raudbergdalen.

Pentax KP med Pentax 50-135mm

Et av de første bildene i oktober.  En ettermiddagstur langs Ovriseggi rett etter arbeid i flott og dramatisk høstlys.  På vei tilbake mot Storehaug var uvær og regn på vei over Vikafjellet. 

Høsten er ei flott tid for fotografering.  Spesielt ettermiddags- og kveldslyset gir flotte farger.  Jeg synes også det er så flott når den første snøen legger seg som et lett melisdryss over de høyeste partiene på fjellet og fremhever strukturene i fjellformasjonene.

Pentax KP med Pentax 100 mm MACRO WR.